Å omskape etnosfæren

Ja, jeg vet ingen skjønner hva termen «etnosfære» betyr! Tydeligvis etnologen Bourdieu som har myntet termen. I alternative kretser snakker man gjerne om det «kollektive ubevisste». Det vil si et felt av felles forståelse som vi forholder oss til enten bevisst eller ubevisst.

I tidligere tider har kunne dette kanskje høres litt rart ut. Hva då et slags felt som vi alle er tunet inn på? Høres jo litt rart og annerledes ut. Men i dag når vi alle er «tunet inn» på mobilen, inn på en digital verden som forteller oss hva vi skal gjøre og hva vi helst ikke bør gjøre, er forestillingen om et slikt felt mindre kontroversielt. En av de som først tok dette seriøst i bruk var faktisk Michail Gorbatchev. Han var opptatt av hvordan vi forholder oss til og kan lære av det kollektive ubevisste.

Uansett hva man velger som begrep for et slikt felt, etnosfæren, det kollektive ubevisste, den digitale sosiale sfæren eller hva vi nå ønsker å kalle det for, er det noe de fleste av oss klarer å forestille oss. Vi har et slags kollektiv felt som kan fungere som en slags korreksjon til hva vi holder på med.

Akademia sier følgende: Sosialkonstruktivisme er et sentralt perspektiv innen sosiologi og andre samfunnsfag. Ifølge dette perspektivet blir menneskers forståelse av virkeligheten kontinuerlig formet av personlige opplevelser og erfaringer, situasjoner de befinner seg i og kommunikasjon med andre. Det betyr at mange av våre oppfatninger, verdier og kunnskaper ikke er objektive fakta, men konstruert gjennom de sosiale kontekstene vi lever i. Det Store Norske Leksikon

Kulturen utvikler seg og forandrer seg. Derfor er regler for hvordan man skal og bør handle under forandring. Dette vet vi men vi har ingen fasit for hvordan det ser ut. Men vi har en hunch, en anelse om at det kanskje er slik eller slik. Denne anelsen henter vi fra etnosfæren. Etnosfæren fungerer som et korrektiv til det vi sier eller gir uttrykk for. Hvis det er altfor drøyt så får vi høre det. Vi blir korrigert av noen som er litt mer innforstått i hvordan ting bør være.

Den australske sosio-historikern Roman Kraznaric er en av de som har et positivt bilde om hvordan vi kan komme til å utvikle oss på denne planeten. Han tenker seg også at det er viktig å lære fra historien. Viktig å se hva historien har klart i forhold til det å håndtere kriser. Og han mener i tillegg at det finnes mange eksempler på at mennesket har klart å tilpasse seg vanskelige situasjoner på en god måte. Han tror at vi kan lære av historien.

Kraznaric nevner i en samtale med Alexis Papazoglou, 2 juli 2024, at vi trenger å «constantly reconstitute the etnosphere». Det vil si at vi trenger å konstant å forandre og forsterke etnosfæren. Dette er jo en litt spennende tanke. Det at vi ikke kun forholder oss til etnosfæren på en mer eller mindre ubevisst måte, men at vi også kan forandre den. Det vil si at vi kan påvirke den. Og i hans øyne virker det som om han tenker seg at vi kan forbedre den.

Jeg tror også at dette er mulig. At vi gjennom å holde et positivt fokus kan få visse tanker og visse holdninger til å ha en sterkere forankring. Det at man kan «reconstitute the ethnosphere», det vil si å omskape den.

Holdninger bygger seg opp over tid. Og de forandres over tid. Men innimellom i historien så blir der et felles fokus. En sterk kraft eller visjon gjør at mennesker tror på et visst mål, en viss hensikt. I historien har dette gjerne inntruffet gjennom en konge, en president eller lignende. Men det har også skjedd gjennom for eksempel revolusjonære bevegelser. Bevegelser som har tvunget frem en forandring.

Det er lite i dagens samfunn som tilsier at dette kommer til å skje med det første. Det er ikke mange sosiale bevegelser som klarer å samle de store massene. Men muligheten finnes der. Muligheten til at våre tanker kan være med på å omskape etnosfæren, og dermed også våre holdninger til verden og til hverandre.