Indre bærekraft

I vårt samfunn i dag så får ikke involusjonen like mye oppmerksomhet som evolusjonen.

Klimakrisen er i grunn et godt eksempel på dette. Vi vet og forstår at det ikke er lurt å slippe ut CO2 i vår atmosfære. At disse handlingene innebærer at vi utsetter våre naturlige system for utfordringer som de kanskje ikke kommer til å tåle. Og vi setter dermed grunnlaget for liv i fare.

Samtidig er det ikke slik at vi klarer å gjøre noe med disse fysiske og praktiske forutsetningene. Vi lever i et fysisk univers men vi har ikke regler som regulerer alle våre handlinger. Dermed kan enkeltpersoner, enkeltfirmaer og enkeltnasjoner gjøre som de vil. Det bare «skjer» liksom. Utslippet av CO2 fortsetter uforhindret. Vi har ikke midler til å styre den ytre verden. Ja, jeg vet det finnes mange fine traktater som prøver å påvirke utviklingen også på et globalt nivå.

Det vi ikke snakker så mye om er den indre bærekraft. Bærekraften som lever i hvert og et menneske. Avgjørelsene vi tar daglig. Overveielsene vi gjør i eget sinn når det kommer til dette å «konsumere». Den indre bærekraften dreier seg om å øve opp eget sinn i forhold til alle valg man gjør i løpet av dagen. Valg som er med på å påvirke hvordan jeg påvirker mine omgivelser og påvirker mitt utslipp av CO2 gasser. Min bevissthet om hvordan jeg som Homo Sapiens fungerer på denne kloden.

Denne holdning er ikke så enkelt å måle. For å si det på en annen måte, den er umulig å måle. Allikevel er det kanskje den som kommer til å få oss til å slutte med naturødeleggelse. Muligens er det denne indre bærekraften som vokser frem i mange sinn som gjør at vi kanskje kommer til å utvikle en intuisjon i forhold til hva som er bra og ikke bra i vår relasjon til planeten Jorden.

Den indre bærekraften har all mulighet til å fordype relasjonen til planeten Jorden, med alle dens undersystemer og bevisstheter. Den kan komme til å skape en holdningsendring. En endring som gjør at vi får et annet forhold til den fysiske verden. En holdning som er styrt mer av følelser og omsorg i forhold til de holdninger som rår idag.

En slik endring er noe mange av oss venter på. Vi venter på at den indre overbevisningen skal få fysiske resultater. Håper at endring lar seg innføre på flere nivåer i samfunnet.

Den indre bærekraften dreier seg om å styrke denne tilhørigheten med naturen og planeten jorden. Den dreier seg om si Ja denne forbindelsen, denne linken vi alle har til egen natur. Den dreier seg om å se et bånd mellom meg og resten av naturen.

Indre bærekraft dreier seg om akkurat dette å opprette en slags indre kompass. Denne kompass vet at vi er del av alt liv. Vet at vi er en del av den store veven som utgjør alt liv på planeten Jorden. Derfor kan ikke jeg ødelegge for livet på jorden. Det er bare ikke mulig lenger. Jeg opplever når vesener har det vanskelig. Når livet trues. Når balansen i systemet kommer i ubalanse. Jeg vil ikke dette. Jeg vil noe annet. Jeg vil bevare alt liv.

I det ligger det også en forståelse av at liv forsvinner hen og dør. At planter, dyr og mennesker dør. At ingen av oss overlever. Men forståelsen for denne prosessen er vesentlig. Opplevelsen av Liv – Død -Liv er viktig å ta innover seg. Regenerering. Kretsløp. Livets sirkel.

Indre bærekraft dreier seg ikke kun det om å ære alt liv. Å se på det med et åpent og akseptere blikk. Det innebærer også noe mer. En forståelse for at død overgår til liv. Vi mennesker har ikke så lett for å forholde oss til dette kretsløpet. Liv og Død blir gjerne sett på som store Søyler som man ikke kan gjøre noe med. Vi har mistet vår forståelse for det sykliske livet. Livet som ikke har noen ende og ingen begynnelse. Livet som egentlig ikke kan ses på som noe finit, noe definitivt. Men det bør heller kanskje ses på som en kraft, Livskraften. Det er den vi alle er en del av. Det er den som vi kan klare å fornemme.

Mange av oss elsker våren. Elsker når saven stiger i trærne. Kjenner etter at nå «våkner naturen». Det er en vakker følelse. En følelse som de fleste av oss setter meget høyt. Vi er en del av denne kraften, og noen av oss kjenner den mer enn andre. Den gjør oss ydmyke. Ydmyke overfor det underet som naturen og skapelsen er. Det er denne ydmykheten som også hjelper oss å bygge indre bærekraft. Ydmykheten er en forutsetning for å kunne forstå hvordan naturen agerer. Hvordan evolusjonen fortsetter på vår lille planet.

Vi kan nesten ikke forstå hvordan livet kommer til å utvikle seg på vår planet akkurat nå. Rødlistede arter forsvinner. Biomangfoldet er ikke lenger hva det en gang var. Det ser ikke ut til at menneskeheten har lært seg alle leksjoner i livets harde skole.

Men det er greit. Det er faktisk greit. Vi kan alle lære. Vi kan alle forstå mer. Vi kan alle lære oss å tilpasse våre liv på en bedre måte. Det er ikke slutt. Vi er ikke ved slutten enda. Vi lever. Gresset lever. Fuglene lever og fiskene svømmer i havet. Vi kan enda utvikle en sterkere følelse av indre bærekraft.

Vi kan bli bedre på å tilpasse oss livet. Bruke våre store ører til å lytte på Moder Jord.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *