Åndelighet, hva er det

Livssynshumanisme.

Jeg synes dette er et meget godt begrep. Et begrep som jeg som holist er blitt utfordret på og har lyst å en dag skrive en kronikk om. Livssynshumanisme handler om at livssyn som ikke bekjenner seg til en Gud ikke er en tro uten et livssyn. Et livssyn har sterke humanistiske verdier. Verdier som bekrefter menneskerettigheten og de rettighetene vi har som menneske. I tillegg snakker det om verdier og respekt.

Som holist er jeg helt enig i alle disse tingene. Mange livssyn vender seg også bort fra åndelighet og åndelige forklaringsmodeller. De tenker at vitenskapen klarer av å beskrive den virkeligheten vi befinner oss i.

Jeg mener ikke det. Jeg mener at universet og skapelsen er for kompleks til at dagens vitenskap kan forklare den. Derfor mener jeg at det trengs alternative forklaringsmodeller. Modeller som beskriver noen av disse ufattelige tingene som vi ikke klarer å ta innover oss. Systemer som går utenfor vår fatteevne.

Jeg er enig i at vitenskapen utvider seg og utvider seg, og dermed rommer mer og mer viten. Og sånn sett kunne man kanskje kunne sitte på gjerdet og bare vente til det at vitenskapen har funnet ut av alt det er å vite.

Jeg har funnet andre forklaringsmodeller. Modeller som formidler en innsikt om det man kan kalle for ånd eller spirit. En kunnskap som mener at det finnes en intensjon bak. Det finnes en intensjon bak det ytre. En intensjon det ikke er så enkelt å tyde eller å bestemme.

I begynnelsen av min åndelige søken var det mange som snakket om at det finnes en «blueprint», en slags blåkopi. Tanken var da at vi alle har et potensial, en slags blåkopi om hva man kun utrette i sitt liv. Eller sagt på en litt annen måte, hvilke evner man skulle kunne utvikle i løpet av sitt liv. Denne tanken om en slags blåkopi har alltid vært med meg. Den snakker om et ubenyttet potensiale. Jeg liker det. Liker å fornemme at der finnes et ubenyttet potensiale.

Vitenskapen forholder seg ikke til en slik blåkopi. De ønsker rene ord for penga. Det kan måles eller det kan veies eller så finnes det ikke. Håp, fred og potensiale finnes ikke den verden.

Derfor er en ateistisk forklaringsmodell utilstrekkelig for meg. Jeg tenker meg at det finnes noe mer. «Det er mer mellom himmel og jord enn de fleste andre steder», Fredrik Stabel tegner.

I tillegg så er det dette med kjærlighet. Denne følelsen, denne sterke fornemmelsen. Tanken om godhet. Tanken om å ville et annet menneske noe godt. En slags intensjon om noe godt.

Dette er noe som alternativ spiritualitet hegner om. Vi forestiller oss at det er mulig å sende gode tanker over store distanser. Vi tenker oss at gode tanker nytter. Gode intensjoner nytter. Gode affirmasjoner nytter.

Man kan selvfølgelig si at vi er naive. At våre tanker og meditasjoner egentlig ikke nytter. At vi er lettroende. At vi ikke tar inn over oss de materielle forutsetningene for alt liv.

Men jeg vet at forutsetningene for liv ikke er materielle. Jeg vet at der er noe mer. At det finnes en intensjon. At der finnes en godhet. At der finnes noe gudommelig ved hvert skapelsesøyeblikk. Jeg tror at det er slik. Det er min tro.

Troen på gode intensjoner, gode tanker og gode forsett er en positiv ting. Vi liker at de gode tankene  berører oss. Visjonen om et bedre liv og en bedre tilværelse er det som holder oss gående. Vi vet at det nytter. Vet at de gode intensjonene fører et sted. Vet at godhet, omtanke og kjærlighet er byggesteinene i vårt samfunn.

Spiritualitet og åndelighet er bare andre ord for dette. Det dreier seg om godhet, omtanke og kjærlighet. Ja det blir kanskje litt rosenrødt til tider, men hva gjør vel det. Det er tanken som teller. Tanken om at vi kan overvinne de vanskeligheter som vi har på vår vei. Tanken om at vi har de kreftene vi trenger for å vokse. Tanken om at vi alle sammen hører sammen. At vi er et eneste stort fellesskap som vil hverandre vel. Og at bak det hele så finnes det en mening. Noen velger å kalle denne mening for ånd.