Menneskets algoritme
Har vi mennesker en algoritme? Jeg tror ikke det. Men det vi derimot har er en personlighet. Noe som viser hvem vi er, eller den vi tror at vi er. Disse tendensene inne i oss selv er jo for så vidt ikke noe vi kjenner til. De befinner seg for det meste i det vi kaller for det ubevisste. Det er våre indre handlingsmønstre. Det er våre indre overbevisninger. Det er de verdier som vi lever våre liv ut fra.
Kompliserte saker med andre ord. Å kalle dem for algoritmer er jo ikke helt riktig. DE er store komplekse fenomener i vårt eget indre. Noen av disse er vi bevisst, det vil si de lever i vår dagsbevissthet. Det kan dreie seg om overbevisninger som vi har. Verdier som vi virkelig tror på og setter høyt. Det kan også handle om tilkortekommelser. Det vil si nedarvede mønstre som ikke er så bra. Som vi kjenner til men som ikke direkte hjelper oss i livet. Kanskje man kan kalle det for negative verdier, traumaer, psykologiske hang-ups eller noe annet. Visse mennesker kaller de rett og slett for blokkeringer. Det er ting som hindrer oss i å oppnå ting.
Det er med andre ord mye vi bærer på i vårt indre. Alle de ting som sammen utgjør vår personlighet. Den alternative tenkeren Jessie Ayani har en tankegang om at alle våre verdier stråler sammen i et punkt. Hun kaller dette for the assemblagepoint, på norsk kunne man kanskje kunne si «sammenstrålingspunktet». Hun tenker seg at dette punktet er det som utgjør vår personlighet. Man kunne da kanskje kunne si at dette er vår «algoritme». At dette er noe som tilsvarer det som dataprogrammererne har skapt i den digitale verden. En forestilt bild av hva eller hvem denne personen er.
Forskjellen mellom Jessie Ayanis forståelse av «assemblage point», og dataprogrammerernes forståelse av en algoritme er dog at Ayani mener at the assemblage point kan forandre seg. Trådene som strekker seg fra våre verdier og frem til dette punkt kan få en ny betydning og en ny retning. Da forandrer seg the assemblagepoint. Det vil si vår personlighet blir annerledes.
Den muligheten har ikke algoritmen. Algoritmen utgår fra visse bestemte mønstre, og disse mønstre bestemmer den videre utviklingen av algoritmen. Grunnforutsetningene er gitt. Tanken om at noen av disse grunnforutsetningene skulle kunne forandre seg er ikke tilstede. De er fastlåst i det mønster som kalles algoritme.
Den menneskelige hjerne er mye mer plastisk. Den er så plastisk at en datamaskin aldri kan etterligne den. Den er rett og slett fantastisk.
Å forandre grunnforutsetningene i vår personlighet er ikke enkelt. Mange av våre forestillinger er dypt rotet i vår historie og i våre overbevisninger. Allikevel er det mulig. Mange ganger er det sjokk og store livsforandringer som gjør at personligheten blir forandret. Omstendighetene gjør at forandring tvinger seg frem.
Andre ganger er det tvil og søken som gjør at ting forandrer seg. Tvil kan lede frem til søken. Og søken kan lede frem til å finne nye svar. Nye svar kan lede til at man stiller spørsmålstegn ved tidligere antatte sannheter. Utfordrer dem og skifter dem ut.
Vi er fantastiske vi mennesker. Vi kan både innrømme at vi har tatt feil, og vi kan også noen ganger tørre å ta nye valg. Valg som gjerne forandrer vår forståelse av verden. Valg som gjør at vi velger noe helt annet enn det vi har valgt tidligere. Valg som snur opp ned på vårt liv. Valg som rett og slett forandrer vår personlighet.