Seperasjon hva er det?

Jeg har akkurat hørt på Neale Donald Walsh, forfatteren av «Samtaler med Gud». Han blir ofte spurt hva verdens største problem er. Etter å ha tenkt litt over spørsmålet kom han frem til det er «alienation», fremmedgjøring. Dessverre er jeg nødt til å si meg enig med ham. Fremmedgjøring er det største problemet vi opplever akkurat nå.

Fremmedgjøring handler jo i stort sett om å ikke høre til, om å ha ikke ha en forankring. Fremmedgjøring er et stygt ord, det handler om utenforskap.

Alienering, fremmedgjøring, utenforskap. Ulike ord på den samme opplevelsen. En opplevelse som dreier seg om å ikke høre til.

Det er tøft å høre på alle historiene om mennesker som ikke hører til. Som opplever at de er separerte fra «de andre». Det er trolig mye vanligere enn hva vi tror. Det er mange som føler seg ensomme, utenfor, uten en sterk følelse av tilhørighet.

Med andre ord, det som Neale Donald Walsh kaller for verdens største problem har en relevans for oss alle.

Neale Donald peker på ansvaret hos de styrende makter, hos politikere og hos religionene. Han mener at de har skapt en separasjon mellom en viss type gruppering og en annen.

Jeg er delvis enig i hans forklaring, men ikke helt. Privilegerte grupper har nok en tendens til å lage litt eksklusive regler som gjelder for sine medlemmer. Dette kan føre til et skille mellom dem og «de andre». Det skjer selvfølgelig, samt at de som tilhører gruppen får visse fordeler.

Jeg er med på dette resonnementet. Å andre siden finnes det nå mere en trend. En trend jeg har valgt å kalle for «fragmentering». Fragmenteringer dreier seg om at det har vokser frem mange subgrupperinger. Det finnes en gruppe som har med frimerkesamling og gjøre. Så oppstår det en ny gruppe som har med norske frimerker å gjøre. Så oppstår det en ny gruppe som har med norske fugler å gjøre. Og så videre, og så videre. Det blir mindre og mindre bestanddeler, men også fler og flere særinteresser. Det som tidligere var interessen for frimerker har blitt til mer og mer spesialiserte grupper.

Problemet med alle former av grupperinger er at det også oppstår en følelse av «vi og dem». Gruppen er noe annet enn de andre. Det å lage en gruppe innebærer rett og slett at man lager en liten usynlig grense mot resten av verden. For de fleste av oss er dette greit og noe vi kan håndtere. Men så kan også disse grensene bli mer tydelige. Og det kan kreves at man oppfører seg på spesielle måter, og da blir følelsen av seperasjon sterkere.

Samfunnet er blitt mer og mer fragmentert, og delt opp i alt flere grupper. Neale Donald mener at dette er med på å skape fremmedgjøring, utenforskap. 

Dessverre har han nok rett. Det å ikke høre til et sted gjør gjerne at man føler seg utenfor. Det kan være vanskelig å passe inn. Følelsen av «å ikke høre til» er tøff. Den kan lede til dårlige følelser. Følelser som dreier seg om å ikke være god nok, ikke være flink nok.

Alle trenger en tilhørighet, en gruppe, eller en gruppetilhørighet. Vi snakker ikke så mye om dette. Men hvis man har vært med i en dynamisk organisasjon som tar en imot. Som gir en utfordringer og som er vennlig mot en, så skaper dette en god følelse. Man opplever at man er «sammen» med noen. Man er ikke alene lenger. Gruppen er med på å gi livet mening og verdi.

Mange av oss har et kritisk blikk. Det er ikke så lett å ha tillit til gruppen. Vi er selektive. Er vare på hva slags gruppe vi tilhører. Ser etter mangler og feil ved den organisasjonen vi tilhører. Og hvis det skurrer, hvis det viser seg at her finnes det «feil». Ja da melder vi oss ut. Vi opplever ikke at tilliten er der lenger. Føler ikke at denne gruppen er noe for meg lenger.

Det å melde seg ut krever mot. Det krever at man tar et aktivt valg. Et valg som innebærer at man fjerner seg fra den gruppen man tilhører. Et slikt brudd kan oppleves som vanskelig. Også for de som har tatt et aktivt valg om å gå ut. Det er tøft fordi det dreier seg om hva vi identifiserer oss med. Hva vi synes at vi tilhører.

Følelsen av seperasjon er tøff. Den skaper ubehag. Er den reell? Ja den er jo reell i forhold til at båndet vi hadde til en viss gruppe mennesker minsker. Og dette kan oppleves sårt og vanskelig.

Men er vi adskilt – separert? Egentlig ikke. Vi har kanskje ikke et formelt bånd som binder oss sammen. Å andre siden har mennesker alltid mulighet til å skape relasjoner med andre mennesker. Det trenger ikke å være reelle rammer eller grenser rundt disse relasjonene. Vi velger selv hvem vi ønsker å tilbringe tid sammen med, eller ta en kopp kaffe sammen med. Vi kan velge å opprette vennskap og relasjoner med mennesker fra andre grupper, annen tro, annen politisk retning. Vi er alle i samme båt. Vi er sammen på denne kloden.

Menneskeskapte grupperinger er akkurat det; menneskeskapte grupperinger. Til sjel og hjerte hører vi sammen. På planeten Jorden hører vi sammen. Som Homo Sapiens hører vi sammen. <3