Vi kan alle velge fred
Fred kan være et valg for hver og en.
Det er selvfølgelig ikke slik at vi velger krig, eller at vi velger at konflikter bør spille seg ut i fysisk forstand. Det er ikke det jeg mener. Det jeg mener er at vi mennesker har mer styring på ting enn hva vi tror. Og, ja vi kan faktisk velge inn det gode i livet vårt.
På grunn av Ukrainakrigen har jeg tenkt litt over dette med krig og fred. Det hende seg tilfeldigvis at jeg deltok på et kurs for ritualledere i Holistisk Forbund. Kurset tar for seg ritualer og denne gangen fikk vi også anledning til å selv prøve å skape et rituale.
Siden jeg synes det er alt for lite fokus på fred i vår tid, tenkte jeg at jeg skulle prøve å skape et fredsrituale. Det gjorde jeg, og det dreier seg om å gi slipp på det harde og det som skaper konflikter for å isteden velge fred.
Ritualet fikk annerkjennelse innad i forbundet, og jeg har nå gjort det ved flere anledninger. Det blir fint og annerledes hver gang. Det jeg har latt meg merke er at alle som tenker over krig og konflikt inne i seg selv tenker på forskjellig ting. Ting som opptar dem og som de vet kan være grunnen til at de ikke opplever fred i eget liv, eller i hvert fall anerkjenner at dette er ting i egne tanker som kan lede til konflikt.
Når man har funnet ut hva krig symboliserer for en selv skal man putte disse tankene i en stein. Deretter holder man steinen i hånden og sier «jeg gir slipp på…..». Man velger så å si det man ønsker å gi slipp på. Det blir faktisk en del soulsearching for mange. Det er jo ikke slik at man vet på forhånd hva som eventuelt kan være kimen til en konflikt eller til ikke-fred i en selv.
Noen få minutter holder for å finne dette ut. Vi er forunderlige slik, vi mennesker. Når vi skaper åpninger til å forstå ting, og å finne ut av ting i oss selv, så gjør vi det. Vi har alle en intuisjon, en evne til å lese oss selv.
Og ja, man kan «gi slipp» på disse tankene, disse tendensene. Det at man tenker at man skal gi slipp på det som kan bidra til konflikt i verden, innebærer jo ikke at man virkelig gjør det. Men det ligger en intensjon der. Et håp om at kanskje, «hvis jeg gjør dette, så blir det litt bedre». En fin tanke.
Krigsindustrien har altfor mye rom i dagens media. Vold blir sett på som noe naturlig. Det er ikke det. Det er fullstendig unaturlig. Forskerne fighter seg imellom med å gi noen slags psykologisk forklaring på hvorfor vi mennesker velger å slå.
Det er en slags forsvarsmekanisme. Jeg vil beskytte meg selv, derfor slår jeg. Noe som har vært med oss siden steinalderen. Noe som sitter i ryggmargen, noe som finnes i vår bevissthet, – det er mulig å slå. Derfor tenker vi gjerne at det er naturlig, at menneske og vold hører sammen. Det stemmer ikke. Vi har egentlig ikke noen som helst grunn til å slå.
Ja, jeg vet mange er opptatt av thrillere, av krim med mer. Hvor noen blir drept, eller blir myrdet. I noen av disse bøkene blir det nesten fremstilt som om det er naturlig det er det ikke.
Ja jeg vet i sandkassen vil barna ha den samme leken og den som er sterkest tar den, eller slår mot den som ikke vil gi den fra seg. Joda det skjer. Men det skjer fordi at språket og forståelsen ikke finnes der. Impulsive barn kan ikke forventes å løse alle konflikter ved hjelp av språket.
Voksne mennesker kan forventes å løse alle konflikter ved hjelp av språket. Det er egentlig helt naturlig. Etter endt 9 år skolegang, eller 12 års skolegang, eller 15 års skolegang, eller 20 års skolegang, er det helt naturlig at man skal kunne løse alle konflikter ved hjelp av språket. Vold eller fysisk makt er ikke lenger noe som kan kalles for en løsning. Det er kun en løsning på et lavere utviklingsnivå, når språket ikke er nok utviklet.
Derfor er vold noe som er unaturlig. Det er noe som hører med i dyrenes verden og for individer som savner evnen til å uttrykke seg og evnen til å finne løsninger.
Vold er med andre umodent, og fred er med andre ord modent.
Vi er der hvor vi skal være, eller kanskje jeg burde si kunne være. I et samfunn hvor alle konflikter kan løses ved hjelp av ord, forståelse, dialog og en felles innsats til å finne løsninger.
Og ja, man kan velge fred på tross av at det ikke ser slik ut når man ser på verden. Det er naturlig å velge fred, det er unaturlig å velge vold.
Konflikt oppstår kun når ordene ikke strekker til.
Å akseptere vold, innebærer å akseptere at konflikter skal kunne spille seg ut på det fysiske plan.
Hvis man ikke vil ha en slik virkelighet hvor alle spiser alle, er man nødt til å velge fred.