We wont get fooled again – vi lar oss ikke lure enda en gang

«We wont get fooled again» av the Who, er en sang jeg har hørt mye på opp igjennom livet. Innimellom har jeg satt den på og synget sterkt med i referenget, we wont get fooled again. Denne gangen lar vi oss ikke lure.

Personlig har dette for meg dreid seg om at i dette livet skal jeg ikke la meg lure. Det har med andre ord dreid seg om en slags reinkarnasjons innrømmelse. Ja, jeg tror at jeg har levd flere liv på denne planeten. Ja, jeg tror at jeg er blitt «lurt» i mange av disse livene.

Dette med tidligere liv og tro på reinkarnasjon har dog ikke så mye med hensikten bak denne artikkelen. Det handler mer om innrømmelsen av at jeg ikke vil la meg lure!

Denne tanken har vært med meg sterkt helt siden jeg hørte sangen første gang når jeg var 16-17 år gammel. «Skal jammen ikke bli lurt denne gangen», er blitt et slags mantra. På tross av at dette høres ut som et ganske corny og rart mantra så har det hjulpet meg en hel del, og jeg skal prøve å beskrive hvorfor.

Jeg vil med andre ord ikke blir lurt. Dette har ledd til at jeg gjennomskuer ting. Det vil si jeg er meget årvåken overfor folks uttalelser. Legger ned litt ekstra med energi på å finne ut av hvorvidt det er hold i det et menneske sier. Ja, på en eller annen måte kan man kanskje si at jeg har utviklet en sannhetsbarometer. En slags intuisjon på hva som er sant og hva som er falskt.

Jeg tror at mange mennesker velger å utvikle en slik barometer, og at mange gjør det av forskjellige grunner. Det kan være at de er blitt lyvet til som barn. Kanskje er de blitt skikkelig lurt og så bestemmer seg for at det skal de ikke bli noe mer. Det kan hende at de har hatt en meget utsatt situasjon som barn. En situasjon som har gjort at de har vært nødt til å slå på intuisjonen hver gang en voksenperson snakket. Det kan være mange forskjellige grunner til hvorfor man utvikler en slik kompass, og det er heller ikke så viktig med hvorfor man har gjort det. Men da det vel er utviklet så er det en veldig fin ting å ha.

For meg har det i mangt og mye dreid seg om å gjennomskue besnærende argumenter. Jeg pleier å kalle dette for støvsugerargumenter. Det vil si når et menneske virkelig vil prøve å selge deg et produkt. Når argumentasjonen er så sterk at du virkelig «tror» at du må ha dette produktet.

Det hele dreier seg ofte av en blanding av rasjonalitet og følelser. Det høres så innmari lurt ut å investere i dette produktet. Og ut fra hva denne personen formidler så kommer det også til å være meget følelsesmessig oppløftende. Ja, det er nesten ingen grenser for hva slags følelser dette produktet kan lede frem til!

Vi blir med andre ord lurt. «Støvsugerargumentasjonen» fanger oss. Vi velger å gå for argumentasjonen og kjøper produktet. Nei, det vil si jeg kjøper ikke produktet. Jeg ønsker å ha minst to eller tre motstridende oppfatninger før jeg kjøper.

Puuhh, deilig, da ble jeg ikke lurt igjen. De beste «forførerne», dvs de beste selgerne er de som klarer å balansere følelser og rasjonalitet inn i sin argumentasjon. Da blir vi ofte «solgt». Da gir vi oss gjerne «ende over» som man sier på godt norsk. På engelsk kaller man det bare for «to get hooked». Noe får oss fanget på en eller annen følelse, en eller annen argumentasjon. Man «kjøper det», det vil si man kjøper argumentasjonen som produktet kommer med.

Dette kan jo noen ganger være greit. Andre ganger kommer det med en nedbetalingsplan. Det vil si at kjøpet ikke er noe som blir avgjort der og da, det er noe som blir med oss i lang tid fremover. En tidshorisont vi kanskje ikke så for oss når vi sa ja til å gå for kjøpet.

Det å velge å kjøpe ting er kanskje ikke det verste vi gjør. Det verste vi gjør er kanskje når vi kjøper ideer. Når vi velger å tro på noe det kanskje ikke er hold i. Siden jeg er umåtelig interessert i religioner og tro, så er dette også noe som har opptatt meg en hel del gjennom årene.

Jeg er fascinert av religion og tro. Og jeg er også fascinert av hva noen religioner velger å tro på. Men det er ikke det jeg skal fokusere på her. Jeg ønsker heller å fokusere på sekter. Det vil si små trosretninger som ofte har en begrenset oppfattelse av virkeligheten.

Disse sektene blir ofte startet av en karismatisk person. En person som legger vekt ved noe få aspekter ved det å tro. Det fascinerende er jo at denne personen klarer å formidle til andre mennesker at det er akkurat disse få aspektene ved troen som er det viktige. Det er akkurat disse aspektene man «må» tro på. Når et slikt menneske har en magnetisk kraft på mennesker så kan det hende at de gir opp hus og hjem, familie og trygge innkomstkilder. De «kjøper» rett og slett argumentasjonen fra dette menneske, og velger å gå for det.

Det hele leder altfor ofte til en sterk beroende situasjon. Den troende er beroende av den som mener at han/hun vet hvilke aspekter som er viktige ved troen. Det emosjonelle forholdet blir forskrudd. Ikke bare har man kjøpt seg inn i et forhold til noen teologiske begreper, man investerer tid, energi, følelser og penger for å være en del av denne forestillingen. Man er blitt «lurt». De fleste klarer ikke å se det selv. Klarer ikke å skille mellom tro, forestillinger og emosjonell avhengighet. Det er litt trist. Ja det er rett og slett meget trist.

Vi velger alle å tro på noen begreper, noen verdier, og ja for noen av oss dreier det seg også om aspekter av tro.

Vi velger å tro på disse. Vi har mange ganger en rasjonell argumentasjon til hvorfor det er lurt å tro på akkurat disse. Men som oftest dreier det seg om et ubevisst valg vi har gjort. Et valg som bestemmer hva slags partitilhørighet vi skal ha. Et valg som dreier seg om hva slags tro vi skal ha.

Med hånden på hjertet så tror jeg faktisk ikke at vi klarer å gi «rasjonelle» grunner til hvorfor vi har valgt akkurat slik som vi har valgt. For de fleste av oss dreier dette seg om følelser. Om emosjoner som har gjort at vi har fattet et spesifikt valg i vårt liv. Dette valg har gjerne med tillit å gjøre. Vi føler eller opplever en viss form for tillit til denne personen, denne organisasjonen, denne religionen. «Ok det kjennes bra for meg, jeg går for det».

Ingen valg vi fatter er feil. Vi kan alltid lære noe fra våre valg, og jeg skulle til og med påstå at vi lærer alltid noe fra våre valg hvis vi er årvåkne. Jeg kan velge sånn og slik, men det er uansett jeg som er ansvarlig for mine valg, mitt liv, mine forestillinger.

Jeg blir ikke lurt. Jeg vet hva jeg tror på. Jeg analyserer mine valg. Jeg har valgt vekk muligheten for å bli lurt. Jeg ser på mine valg. Vrir og vender på dem. Passer de meg? Passer de meg ikke?

Det er tøft å bryte opp. Det er tøft å ta nye valg. Tøft å starte påny. Noen ganger er det verdt det andre ganger ikke. Vi blir ikke lurt. Vi lærer fra våre valg og vi går videre.